Birkebeinerrittet 2011

Da var det på´n igjen. Klokka ringte 05.05. Jeg stod opp, lagde meg en god frokost (bestående av brød, egg, bacon og ost), videre kledde jeg på meg og pakket meg ut (fra hytta til en venn som ligger ved Skramstad). Kl 06.25 satt jeg meg på sykkelen, 20 min senere ankom jeg Rena sentrum (med andre ord, vesentlig lettere ned enn opp).

Jeg starta i pulje 14, altså kl.08.05. Jeg stod midt i pulja da starten gikk og manøvrerte meg greit opp den første kilometeren. Under brua (etter ca 2km) lå jeg som nr tre. Det er der det begynner å gå oppover, så tenkte at det var likegreit å ligge i front. Kroppen føltes fin og den første mila lå jeg topp ti hele veien. Noen kilometer før Skramstad gikk det såpass fort i front at jeg slapp meg litt bakover. Skramstad blei passert på 35.01 (1.39 raskere enn i fjor). Noe jeg var ganske fornøyd med. Før start håpet jeg på rundt 34min, men på startstreken hørte jeg speakeren si at de beste hadde passert på ca. 30.30. Ut ifra det må jeg være godt fornøyd.

Videre ned mot djuposet syklet jeg fort, men kontrollert. Inn i terrengpartiet måtte jeg som alle andre gå i den bratteste bakken, bortsett fra det klarte jeg å sykle resten av veien (noe jeg ikke hadde sjans til i fjor pga mer gjørme da). Bringbu blei passert på 1.13.11. Videre til Kvarstad lå jeg sammen med en fin gruppe og passerte der på 2.00.36, noe jeg var godt fornøyd med. Kunne også konstatere at jeg lå 12 minutter foran merkekravet.

Også i år hadde jeg bra trøkk opp rosinbakken og passerte en del. På toppen fikk jeg gi meg en halv gel, og plutselig var alle rundt meg borte. Jeg fortsatte aleine helt til Storåsen, der jeg passerte på 2.52.40, jeg sykla jevnt fort nedover. Inn på grusen blei jeg tatt igjen av en kar fra pulje 16. Jeg beit meg fast og vi passerte sikkert 20stk bare i løpet av de få kilometerne. Han hadde et skikkelig bra trøkk og jeg hadde mer enn nok med å henge med. Videre ut på Sjøsetervegen passerte vi gruppe på gruppe. Jeg så på klokka flere ganger nedover og hadde et lite håp om å komme under 3.30. Noen hang seg på, andre slapp, og sånn varte det en stund. Inn på skistadion var vi rundt 15 mann. Ut var det bare 1 som holdt bakhjulet hans (ikke meg), jeg lå på hjulet til tredje mann ca 20meter bak. Inn på asfalten klarte jeg å kjøre han inn og han var bare 2 meter foran meg inn i ballettbakken. Der turte jeg ikke lenger holde følge med han. Han suste i fra og jeg måtte klare meg selv den siste kilometeren. Jeg passerte mange også den siste biten inn til mål og kom i mål på den fine tiden 3.30.30. Noe jeg var veldig fornøyd med. Tenkte før rittet at jeg kom til å sykle på et sted rundt 3.40 og hadde et ørlite håp om under 3.30. Takket være drahjelpa på slutten sparte jeg ca 2 min de siste to mila.

I år hadde jeg et tilnærmet perfekt ritt. Følte jeg fikk tatt meg ut skikkelig og hadde ingen problemer med sykkelen. Jeg forbedret meg med 22 min fra i fjor (ca 10min raskere løype pga vær og utbedringer) og tok merket med 21 minutters margin. Kompisene mine, som ikke hadde startet før jeg kom i mål (useedet) hadde også en fin tur over fjellet og kom i mål på rundt 5 timer. Et flott arrangement nok en gang, og jeg er tilbake neste år. Nå har det vært dårlig vær tre år på rad, satser på sol til neste år! Og en tid under 3.20 er kanskje innen rekkevidde?  

Birken neste!

Nå er det under et døgn til starten går! Jeg starter i pulje 14, altså kl 08.05, start.nr 4057. Gjennom sommerern har jeg fått trent mye og bra. Jeg føler meg med andre ord godt forberedt. For tre uker siden syklet jeg Grenserittet og kom inn på 3.12, fra pulje 5, noe jeg var godt fornøyd med. 
I år satser jeg på under 3.40 i birken.  

Raumerrittet 2011

Lørdag 11. juni stod jeg på startstreken i Raumerrittet som for meg blei årets første ritt. I og med at det er birken som er hovedmålet så jeg på dette som en gjennomkjøring i starten av sommeren og gjorde ingen spesielle forberedelser før rittet. Jeg blei ikke mer motivert av alt regnet som bøttet ned dagene før rittet. Jeg skal også være med på grenserittet som er tre uker før birken, der kommer jeg til å satse noe mer i og med at det kan gi meg bedre seeding til birken, noe jeg håper det skal gjøre.

På bakgrunn av resultatet fra birken i fjor blei jeg satt opp i startpulje 3. Endelig var jeg i en pulje der jeg ikke måtte gjøre hele jobben selv og gledet meg til dette. Da starten gikk kl 11.10 stod jeg cirka midt i pulja. I fjor åpnet jeg for hardt og valgte derfor å ta lærdom av det i år. Det blei til at det var en gruppe på ca 15-20 stk som kom seg av gårde i starten, bak disse lå en saueflokk på 50-70 (ren tipping) deriblant meg. De første 6-7 kilometerne på asfalten gikk i et relativt rolig tempo. Jeg la meg rundt nummer 10 i gruppa for å spare krefter. Rett før vi tok av på grusveien var det en nedoverbakke der jeg forserte opp til tredjeposisjon, meget gunstig. Jeg sjekka klokka etter ca en mil og kunne konstantere at snittfarten var 29,6 km/t.



(løypeprofil) større bilde her

Inn i første terrengparti lå jeg som nummer tre også her meget gunstig. Vi kom inn i terrengpartiet med stor fart, noe jeg skulle få betale dyrt for senere. Etter ca 200meter kom den første kneika i terrenget, pga glatt underlag måtte alle gå av sykkelen og løpe. Dette er ikke min sterkeste side (løping) og jeg tapte noen plasseringer. Da jeg igjen skulle sette meg på sykkelen etter noen minutters løping var det noe som ikke stemte. FAEN, bakhjulet var flatt. Jeg hadde altså fått en punktering på det verst tenkelige stedet, midt i første terrengparti med gjørme overalt. Jeg løp bort til en tilskuer so stod 20 meter lenger frem i håp om å få litt bistand, takk til deg.
Jeg tok av sykkelcomputeren, la den på bakken, snudde sykkelen og tok av hjulet. Det var, for å si det rett ut, et hælvette med all den gjørmen. Alt tok mye lenger tid. For det første var skruen på slangen skrudd helt inntil felgen, noe den ikke bør være i ritt med tanke på slangeskifte. Skruen på slangen jeg hadde med var også på, noe som gjorde tidstapet enda større. Opp i alt dette skulle jeg i tillegg prøve å holde den nye slangen så ren som mulig slik at jeg ikke fikk møkk på den. Det fører ofte til nye punkteringer. Alt tok lang tid og jeg begynte å gi opp. Patronen jeg hadde med meg fikk jeg heller ikke skudd ordentlig på og jeg måtte derfor ta fram håndpumpa og pumpe. Etter at alt var gjort og de fleste puljene hadde sykla forbi meg følte jeg meg ganske aleine der jeg fortsatte gåturen ut i gjørmesuppa. Jeg forstod at rittet ikke kom til å bedre seedinga mi til grenserittet, men tok det allikevel som en god gjennomkjøring. I ettertid har jeg funnet ut at slangeskifte tok ganske nøyaktig 15 minutter.
Videre sykla jeg nesten en halvtime før jeg kom til neste terrengparti/gjørmebad. Jeg måtte gå HELE andre terrengparti og fant i ettertid ut at det blei en 20 minutters gåtur (føltes som en time da jeg gikk meter for meter i gjørmesuppa). Vel fremme på første matstasjon, en time og 30 minutter etter start tok fikk jeg i meg to kopper med sportsdrikk og to halve bananer.

Et bilde som på en god måte beskriver hvordan det var å gå i terrengpartiene:



Flere bilder her

Video av passeringa mi her (jeg kommer inn i bilde etter ca 10 sek, først av de tre)

Den neste mila med oppoverbakke opp mot Gruvelia måtte jeg stort sett dra aleine, med noen på hjul. Ned Gruvelia tok jeg det rolig og i bånn blei jeg tatt igjen av noen som jeg la meg på hjul til fram til Aas gård. Derifra måtte jeg igjen gjøre jobben selv. Med i overkant av en mil igjen til mål kom det opp en kar på min alder. Han hjalp meg til en bedre sluttid, vi jobba sammen inn til mål og dro ifra alle andre.
Sluttiden blei 03.51.23 noe jeg var greit fornøyd med tross problemene jeg hadde underveis. Målet før start var å komme inn på 3.20 noe jeg tror jeg hadde klart uten punktering fordi jeg da hadde fått mer hjelp.

Neste ritt jeg skal sykle er Grenserittet som går lørdag 6. august. 

Sommeren nærmer seg

Nå er sykkelsesongen igang, i alle fall for min del. Denne uka har jeg sykla årets første tur, i alt tre turer på tilsammen åtte mil. På landeveien har snøen smeltet og det er ypperlige forhold for sykling. I skogen går det fortsatt an å gå på ski, men jeg har fått nok ski for denne sesongen og konsentrerer meg nå om syklinga.






Birkebeinerrennet 2011

 

Da stod skisesongens høydepunkt for tur; Birkebeinerrennet. For anledningen hadde jeg og pappa kjøpt billetter til birkentoget som skulle tøffe ut fra Oslo S kl 01.15 og ankomme Rena kl 05.14 på morgningen. Allerede en time før midtnatt var vi på toget som stod klart fra kl 23.00. Natten blei så som så, men jeg fikk vel ca 5timer med søvn. I 6-tiden, tre timer før start, spiste jeg en god frokost, før jeg kledde på meg og kom meg på bussen som gikk fra Rena sentrum og opp til start på Tingstadjordet. Bussturen opp tok ca 10minutter og jeg var i startområdet en og en halv time før start. Med andre ord hadde jeg god tid. Jeg fikk tid til både oppvarming, testing av ski og det obligatoriske do-besøket.

Jeg stilte meg opp i rekke nummer to, tok av meg overtrekksklærne og fikk i meg den siste dosen energi før rennet gjennom YT fra Tine som de delte ut ved start. Jeg la på et lag med VR45 og så la jeg blå ekstra (V40) utenpå. Starten gikk og rennet var i gang! Forbi startmatta passerte jeg rundt nummer 15 av 684 i pulja (12). Det var godt med plass i starten og de første kilometerne lå jeg som nummer to i pulja. Etter 15 minutter begynte jeg å ta igjen pulje 11 og da var det vanskelig å holde orden på hvordan jeg lå an i pulja mi. Til tross for 7 spor i bredden var det fullt av skiløpere, overalt. Jeg måtte bruke mye krefter på å passere løpere, enkelte ganger måtte jeg også ta turen ut av løypa for å komme forbi. En kilometer før Skramstad blei løypa snevret inn til 4 spor og da var det umulig å komme forbi, det blei rett og slett for trangt og jeg blei gående i kø. Skramstad blei passert etter 46.35 allerede tre minutter bak skjema jeg hadde lagt opp til 3.40.

Fra Skramstad var det fortsatt mye oppover. Etter hvert løsnet køen opp, da hadde jeg allerede brukt mye krefter til å forsere folk i tidligere startpuljer. Det er ikke mye hvile å få i starten og jeg så på klokka da jeg første gang fikk anledning til å sette meg ned i hockey. Da hadde det gått en time og 15 minutter. Etter noen nedoverbakker forsatte det å gå oppover mot Raufjellet. Oppover her var det hardt, i tillegg blåste det imot. Endelig på toppen av Raufjellet visste jeg at det kom lettere terreng ned mot Kvarstad.

Litt vind opp mot Raufjellet

Klokka gikk fort og Kvarstad blei passert på 2.18.10, 18 minutter bak skjema. Med andre ord var det bare å glemme målsetningen. På Kvarstad er det også slik at alle merketidene er satt opp slik at man kan se hvordan man ligger an. Jeg trodde jeg var rundt et kvarter bak merket, men så til overraskelse at jeg bare var fem minutter bak.

Strålende vær



Etter å ha tilbakelagt tre mil begynner stigning opp mot Midtfjellet. Her var det som ventet, helt jævlig å gå oppover og jeg skjønte at merke kom til å bli tøft. Endelig så jeg skiltet som viste 500m til toppen. Det er de lengste fem hundre meterne jeg har gått i mitt liv. Jeg så ikke på klokka, men er sikker på at det tok nærmere fem minutter. Til slutt var jeg på toppen der jeg fikk i meg litt cola og begynte på stakinga inn mot Sjusjøen. Jeg var veldig sliten nå, men det var mange som heia og jeg fikk da litt ekstra motivasjon.

En av flere harde kneiker opp mot Midtfjellet




Sjusjøen blei passert på 3.26.13, mange minutter bak merkekravet som egentlig for lengst var tapt. Det var deilig å vite at det nå, nesten, bare var nedover til mål. Det var mye bremsespor nedover, men jeg unngikk heldigvis tryn. Det var også litt kjedelig når folk foran meg bremset, men det klarte jeg å leve med. Det var et par som staka forbi meg mot slutten, jeg hadde rett og slett ikke motivasjon nok til å følge. Endelig kom jeg inn på stadion og orka, som alltid, en liten sluttspurt der jeg tok igjen en del folk. Sluttiden blei 4.13.39.

Etter målgang fikk jeg i meg restitusjonsdrikk, potetgull og varm og god tomatsuppe. Jeg satte meg på bussen ned til Håkonshall der jeg møtte pappa. Vi ruslet etterhvert ned til toget som stod klart på Lillihammer togstasjon. Toget gikk 18.00, så vi hadde god til til å kjøpe litt mat og roe oss ned.

Alt i alt er jeg greit fornøyd. Jeg har ikke gått så mye på ski i år som jeg burde dersom jeg skulle klart merke. Nå ser jeg fram mot sykkelsesongen og kanskje melder jeg meg på rennet til neste år også. Konkurranseinstinktet mitt er så sterkt at jeg ikke vil gå forlenge uten å forbedre meg. Været var mye av grunnen til at det blei en fin opplevelse over fjellet. Gode ski, bra dagsform og mange folk som heia langs løypa gjorde dagen komplett.

 

Birken neste

Nå er det bare 4 dager igjen til skisesongens hovedmål, Birkebeinerrennet. I dag kjørte jeg de siste intervallene før rennet og kroppen føltes bra. Jeg har nå i overkant av 70mil i beina og håper at grunnlaget er godt nok. En ting er i alle fall sikkert, er jeg ikke godt nok trent nå, så er det for seint nå. Som sagt er det merket som er målet, men det kommer til å bli tøft. For at jeg skal klare det må både ski, føre og dagsform være intakt. Jeg starter i pulje 12 og startnummeret jeg skal bære er 8149. Startskuddet går kl 09.05 på lørdagsmorgningen. Jeg har satt opp et skjema på 3timer og 40 minutter og må da passere skramstad på 43min, Kvarstad på 2 timer og Sjusjøen på 3timer. Nå er det bare å lade opp med mye søvn, drikke og mat. Jeg tar sannsynligvis en rolig tur på torsdag for å få rørt litt på kroppen, bortsett fra det skal jeg hvile meg i form (som northug gjorde før VM, det funka brukbart for ham).




Vinterferie

Jeg var på hytta hele uka og fikk gått noen turer med fantastiske forhold. Tilsammen tilbakela jeg nærmere 15mil. Nå er det bare 20 dager igjenn til birken, med ande ord; det nærmer seg med stormskitt. Jeg har begynt å innse at det blir vanskelig å ta merket, men jeg har ikke gitt opp. Dersom jeg får trent bra de siste tre ukene og unngår sykdom skal det være en brukbar mulighet. Tidsmessig hadde jeg vært langt bak merket på Holmenkollen Skimaraton, men jeg tror det var en god gjennomkjøring for meg og jeg har gått mange mil i etterkant. 

De første dagene i ferien kunne jeg i alle fall ikke klage på forholdene!











Holmenkollen Skimaraton

 

PiipPiip,PiipPiip... Klokka var 6.15. Det var fristene å ligge og dra seg noen minutter til, men i frykt for å falle i søvn kunne jeg ikke gjøre det denne dagen. Jeg kom meg ut av senga, gikk over det kalde gulvet og kom meg inn på badet. Det dro jeg på meg stillongsen og tok på meg supern før jeg spaserte ut på kjøkkenet for å innta frokosten. Den bestod av to brødskiver med ost og skinke i tillegg til en god porsjon "Grace" frokostblanding fra Axa, supplert med Tines Cultura, Naturell.




Skiene stod klare i gangen, innsmurt med HF8 glider og noen lag med innvarma voks og til slutt et par lag med en spesial smøring som tilsvarer noe rundt VR45. Jeg dro på meg den nyinnkjøpte, blåe, swix skidressen.  Utenpå dro jeg på meg en overtreksbukse og en dunjakke for å holde meg varm før start. I sekken lå drikkebelte, der jeg hadde sportsdrikk, mobilen min, nød proviant i form av en gel og diverse skismøring. Jeg og pappa kjørte til Bogstad camping der vi parkerte og tok egne busser for rennet til start i Sørkedalen.

Alt gikk glatt og vi var framme ved startområdet ca en time før pappa skulle starte, med andre ord i overkant av to timer til min start. Da vi ankom startområdet lå mørket fortsatt spredt over oss, i tillegg var det tåkete. Fakkellys langs fram til og langs løypa i starten gjorde det til at vi fikk en varm velkomst. Vi tok på oss skiene og gikk litt fram og tilbake for å bekrefte at feste var tilstede. Vi gjorde ikke spesielt mye annet enn å la klokke gå. Klokka gikk ikke spesielt fort, men den gikk. Jeg fikk med meg starten til pappa som starta i pulje 4, kl 8.40. Da var jeg overlatt til meg selv med en time og ti minutter til start.

(bilde av startområdet)


Jeg trippet litt rundt egentlig bare for ikke å fryse. Det var tross alt minus en seks-sju grader. Jeg tok en halv brødskive med salami, mens jeg hele tiden slurpa litt sportsdrikk. Med ca. en halvtime igjen til start tok jeg av meg dunjakka og overtrekksbuksa, stappa det oppi sekken og heiv det inn på en postenlastebil(som forhåpentligvis ville kjøre opp til Holmenkollen). Jeg løp litt rundt for å opparbeide meg et par varmegrader innabords. Jeg tømte blæra for siste gang og var klar til å gå inn så fort pulje 17 fikk adgang. Jeg tenkte som så at jeg var over middels god i pulja og ville derfor stille meg før i pulja. Tidligere på dagen hadde det vært rene krigen om å få et bra startspor, men nå som gærningene hadde lagt i vei for en time sia var det roligere forhold. Jeg spaserte rolig og greit inn og kom meg helt først.




Idet startskuddet gikk lå det mer enn fem og en halv mil med skiløyper foran meg. Var de 30mila jeg hadde i beina denne sesongen godt nok? Ikke nok med det, det var også mye skolearbeid den siste uka, noe som resulterte i lite søvn. De første 200 meterne lå jeg i front på feltet. Jeg kom raskt opp i puls og plasserte meg som nummer seks i feltet. Etter noen kilometer var det tre stykker som hadde gått fra og jeg lå på bakskia til fjerde og femte plass i pulja. Allerede etter en kilometer eller to begynte vi som ventet å passere løpere som startet før oss.

Etter ca 5 kilometer kom første drikkestasjon. Der fikk jeg med meg en kopp med sportsdrikk i farta før jeg fortsatte på oppover bakkene bakskia til nr. fire og fem. Rundt neste sving titta også sola fram! Det var bratte bakker og slalåmkjøringa mellom løpere vi tok igjen tappet krefter. Etter rundt åtte kilometer gikk gnisten litt ut av meg og jeg måtte slippe de to jeg hadde fulgt hele veien. Ikke før etter 12 kilometer med oppoverbakker var jeg endelig kommet på toppen. Sporene var fine til tross for at det hadde gått nærmere 3000 skiløpere før meg. Etter noen flater og et par nedoverbakker kom vi ut på Heggelivann, der var dagens første matstasjon plassert. Jeg tok meg "god" tid (ca 1min) og fikk i meg en halv banan, et par kjeks og en kopp sportsdrikk.

Videre var det relativt flatt. Sporene var gode, men stavfeste var det verre stilt med. Det var derfor tungt å stake på de flate partiene i tillegg til at jeg hadde noe tråe ski. Etter to mil kom neste matstasjon på Storflåtan, plassert på et hyggelig, åpent sted. Også her tok jeg meg en halv banan, et par kjeks og sportsdrikk. Mellom Heggelivann og Storflåtan var det noen heftige utforkjøringer inni skogen. Det var smalt og gjett hvor ekstreme bremsespor det var der! Med 3000 passerende, regner jeg med at rundt 500av de var pingler og bremsa nedover der, det resulterte i at det blei enda vanskeligere for oss som starta seint.

Mellom Storflåtan og Langlia begynte jeg å miste krefter. Kilometerne hadde gått fort fram til "3o km til mål" men nå begynte jeg å kjenne kjøret. Heldigvis var det noen utforkjøringer ned til neste matstasjon, Langlia. Plutselig var vi på matstasjonen, jeg tok bare en kopp med saft her i og med at de var tomme for sportsdrikk. Ganske rett etterpå begynte noen heftige fiskebeinsbakker og kreftene var totalt fraværende. For første gang i løpet slutta jeg å ta igjen folk, det var til og med noen som tok igjen meg. Kilometerne fra "25km til mål" og fram til "20km til mål" føltes som evigheter. Jeg var rett og slett totalt død og skjønte at det nå handlet om å fullføre.

Jeg karet meg til Fyllingen der jeg fikk i meg noen rosiner, en halv banan, et par kjeks, en kopp sportsdrikk og en kopp vann. Her måtte jeg fylle på for i det hele tatt å overleve. Videre var det hardt psykisk. Jeg viste at det var 20 beinharde kilometer igjen og jeg var fullstendig kjørt. Oppoverbakkene var jævlige, men nå begynte også nedoverbakkene å bli tunge å stå i. Ikke spesielt gøy for å si det sånn. Motivasjonen min blei ikke akkurat lysere da jeg så at de rundt meg glei ifra meg i nedoverbakkene ned mot Kopperhaugshytta.

Etter ekstremt mange, tunge og lange oppoverbakker kom jeg omsider til Kobberhaugshytta. Siste matstasjon før mål. Her fikk jeg en bolle jeg spiste opp halvveis før jeg kasta den. Jeg tok et par kjeks og en kopp med sportsdrikk. Jeg fikk spurt en kar og fikk vite at klokka var fire på halv to. Med andre ord hadde jeg gått i overkant av tre og en halv time. Bare litt over en mil igjen nå. Først var det en kort oppoverbakke så begynte nedoverbakkene. For vær meter nedoverbakke det var tenkte jeg fy f***, jeg visste at det blei oppoverbakker av alle de nedoverbakkene. Og de oppoverbakkene var jævlige. Heldigvis hadde jeg kviknet til og nå var jeg den som gikk fortest av de rundt meg. Bakkene opp til Tyrvann var jævlige, jeg tok en kopp sportsdrikk i farta på Tryvann og begynte å lukte målstreken.

Selv om det ser ut som det bare er nedover inn mot Holmenkollen på kartet kan jeg skrive under på at det er det ikke. De slake nedoverbakkene i starten var harde stakepartier der man måtte jobbe hardt for å komme framover. Plutselig så jeg 5 kilometersmerket og begynte å se lysere på det hele. Det var før jeg så hvor langt nedover i dalen vi blei sendt. Det var ikke direkte deilig å bli ført nedover når jeg visste at vi måtte oppover igjen for å komme til kollen. Det var langt fra 5 til 3 kilometersmerket, men det jævligste var enda ikke startet.

Med tre kilometer igjen og neste på langt nede i på antall høydemeter stod det en funksjonær i et kryss og ropte "Bare denne lille kulen her nå, så er det nedover til mål. Gi alt nå så kan dere gli inn til Holmenkollen". Jaja, tenkte jeg, kanskje det ikke er så mye oppover igjen da. Jeg økte frekvensen over bakketoppen og ante glede da jeg så bakken var etterfulgt av en nedoverbakke. Den gleden blei dessverre kortvarig. Plutselig var jeg inne i en av de jævligste motbakkene i Nordmarka og denne skulle komme etter fem og en halv mil! Da jeg var kommet på toppen fant jeg ut at toppen ikke var nådd og fortsatte videre med god vinkel mellom skia. Oppover og oppover. En liten nedoverbakke, så var det oppover igjen. Nå hadde jeg mest lyst til å få den forbanna funksjonæren ut i løypa, latt han gå fem mil, for så å føle hvor jævlige de bakkene var.

Nå begynte nedoverbakkene for alvor å komme og jeg begynte å glede meg til målgang. Etter hvert så jeg at det nok en gang gikk litt for langt nedover og skjønte at det kom til å gå oppover snart. Plutselig kom det en jævlig bakke bak Midtstuebakken, så rundet vi en sving og nå så jeg at det bare var en oppoverbakke igjen til jeg var inne på stadion. Full av eksplosivitet , løp jeg opp den siste bakken. Folk som så på var forskrekka, de trodde vel nesten at jeg var med i eliten med det tempoet jeg holdt. Endelig på toppen... trodde jeg. Men neida, jeg kom opp, så stadionområdet og så gikk løypa plutselig i en 180 graders sving til høyre og jeg forstod da at jeg nettopp var sendt ned en bakke for så å få en ekstra oppoverbakke etter at 56 kilometer var unnagjort. Hvordan går det an å gjøre noe så sånt med så mange? Totalt unødvendig! Jeg blei så forbanna at jeg begynte å gå fiskebein, men så så jeg en kar som gikk forbi meg. Det fiksa jeg ikke mentalt og begynte på pur f å løpe opp bakken. De rundt meg blei parkert og jeg fortsatte over toppen og inn på stadion. I svingen på stadion var det plassert en tavle der tidene kom opp løpende. Jeg så navnet mitt og klokka tikket mot 4timer og 25minutter. Etter en siste spurt og litt slalåm forbi folk på oppløpet blei jeg klokket inn på 04:24:51


 

Fant en annen kar som passerte funksjonæren på ca samme tidspunkt som meg:
Skrevet i kommentarfeltet av "Costanza76" på blodsmak.wordpress.com
"Fy f... som jeg var forbannet på funksjonæren som stod ca 3,5 km for mål og ropte til alle ?Nå er det bare litt over tre kilometer igjen, og dette er den første bakken inn mot mål!? Hva mente han med første bakken??? Skulle ikke løypa bestå av tre kilometer utforkjøring mot slutten??? Ikke det nei!? Mer av apestrekene fra ifjor :) Og den ekstra «strafferunden? rundt toppen før mål var bare litt for mye for en allerede tynnslitt motivasjon. Gikk bakken på rent sinne... "

Da jeg kom i mål var jeg ekstremt utmattet. Finnes det ingen stoler her? Ingen steder å sette seg ned? Neida, var det to ting som var negativt med dette arrangementet var det alle oppoverbakkene og den lange veien man måtte gå etter målgang. Det var bare 200m, men det var langt nok for meg. Heldigvis fikk jeg en liten rast på Gilde sin stand der jeg fikk i meg to pølser og en kopp saft. Jeg er glad det i alle fall var bra vær! Videre hentet jeg bagasjen før jeg dro hjem, tok en varm dusj og blei liggende på sofaen resten av dagen.

 

12 timer til start

Nå er det bare 12timer til jeg starter (09.55). Onsdag var siste skiøkt. Pga dårlig føre gikk jeg bare en mil med noen fartsøkninger. Jeg følte at kroppen fungerte greit og nå gru-gleder jeg meg til morgendagen. Jeg håper minusgradene holder seg slik at sporene ikke blir borte når jeg kommer (pulje17 av 19). Skiene er klare og nå går jeg i senga for å samle så mye energi som mulig til morgendagens renn! Kommer med en oppsummering av rennet i løpet av helga.

Lørdag kl 09.55

starter jeg i Holmenkollen Skimaraton. Startnummeret jeg skal bære er 3269. Jeg starter i pulje 17 (av 19 tror jeg) noe som ikke er spesielt bra, men fordi dette er mitt første skirenn blir jeg satt bakerst. 
I helga var jeg på hytta. Planen om å gå to langturer gikk i vasken. På lørdag gikk jeg ca 2 mil. Det blåste ekstremt og løypene frista ikke til å gå mer. På søndag gadd jeg ikke å gå ut. Jeg satset heller da på å spare meg og ta turen dagen etter. Det gjorde jeg, igår gikk jeg nesten 3mil i nyoppkjørte løyper.  Jeg hadde for første gang denne sesongen en god følelse da jeg gikk. Smertene jeg tidligere hadde hatt i akillessen den siste tiden. Smerte jeg har hatt i albuene var nesten ikke tilstede. Skiene satt godt og kroppen føltes bra. I dag blir det en hviledag, mens jeg satser på å ta siste hardøkt i morra. I og med at jeg har veldig mye å gjøre på skolen denne uka fører det til at jeg ikke får optimal oppladning. Jeg skulle for eksempel gjerne ha sovet mer, noe som er veldig viktig. Dette får gå som det går. Jeg har ingen mål når det gjelder tid, men jeg kommer til å gå så blodsmaken sitter i kjeften fra første til siste minutt. Jeg får i alle fall litt bedre seeding til birken og et slikt renn kan være god erfaring slik at jeg kan forandre på de tingene som ikke fungerte under dette rennet.

 

Les mer i arkivet » August 2011 » Juni 2011 » Mars 2011
hits